I dag har jeg lest Lukas evangelium, fra begynnelse til slutt.
Jeg tror mange som er kristne glemmer å lese bibelen for å finne ut hvem Jesus er. De leser den for å selv oppnå åndelige opplevelser som er trosstyrkende. Jeg tror mange som ikke er kristne glemmer at nesten 1/3 del av verdens befolkning mener at det som står der er sant. På hvilken måte det tror og noe av hva de tror på varierer, men det grunnleggende er fremdeles det samme:
De tror på en mann som heter Jesus, som gikk på jorden, helbredet syke og møtte mennesker med sann kjærlighet. En mann som får sin eksistens bevist like mye som Julius Cæsar eller Hitler gjennom det som er skrevet ned. Men en mann som i motsetning til Cæsar og Hitler forkynte frelse fra syndene og tilgivelse for menneskene. Synd, et kjedelig ord, men enten vi liker det eller ikke forteller samvittigheten oss hva som er galt og hva som er rett. Hva som er synd og hva som er kjærlighet.
Når jeg leser opplever jeg hele den tiden Jesus var på jorden fra kompisene hans sitt ståsted. Hva de skjønte, hva de ikke skjønte da, men skjønte senere. Jeg opplever hvor pedagogisk og kjærlig Jesus var i møte med alle som ønsket å treffe ham. Jeg opplever hva slags oppstyr det ble når han forkynte. Tusenvis av mennesker stoppet opp det de drev med og fulgte etter ham for å høre på ham, for å se ham. Det er overveldende hva mennesker gjorde for å møte ham. Mennesker som ble sett ned på av samfunnet, urene mennesker. De hadde et håp, et håp om at han var den som var lovet dem. Og hele tiden visste han hva som skulle skje.
Han helbredet syke, drev ut onde ånder, irettesatte og utfordret til et radikalt liv som etterfølger. Han forteller om himmelriket og om hva som skal skje videre. Han ble korsfestet til tross for at verken Pilatus eller Herodes (som begge hadde makten til å dødsdømme eller frigi ham) fant noe å anklage ham for. Og han sto virkelig opp med flere hundre mennesker som vitner etter tre dager slik som det har blitt sagt.
På 24 kapitler blir jeg bedre kjent med Jesus og får et mer sant inntrykk av hva som skjedde den gangen for over 2000 år siden.
Hvor leter du etter svar? For du leter vel etter svar? Etter noe mer, noe som kan fylle opp livet og gi det sann mening? Svarene ligger i evangeliene. Paulus, en som forfulgte og drepte kristne som selv ble radikalt omvendt etter et møte med Jesus, skriver om en menighet i Efesos (Tyrika) at de kom til tro da de hørte evangeliet. Jesus selv sier at de som er kristne ikke skal planlegge å forsvare selg selv med ord, men at den Hellige Ånd skal gi dem det de skal si, så ingen skal kunne motsi det. Jeg velger å tro det. Det er opp til hvert enkelt menneske å søke å finne svar, og det er Gud som gir tro og kaller mennesker.
De onde åndene kjente Jesus og visste hvem han var, og de fryktet ham da han drev dem ut av menneskene de rammet. I dag kan vi også høre om mennesker som driver med spådom eller trollkunster som gjennkjenner det når et menneske har den Hellige Ånd, en ånd som er så mye sterkere. Jeg vil være på lag med Jesus.
Og samme hvor mye dårlig samvittighet du har, hvor mye synd du har, du som er kristen og du som ikke er det, så tar Gud imot sine barn med åpne armer:
Luk 15,11
11 Jesus sa: «En mann hadde to sønner. 12 Den yngste sa til faren: ‘Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg.’ Han skiftet da sin eiendom mellom dem. 13 Ikke mange dager etter solgte den yngste sønnen alt sitt og dro til et land langt borte. Der sløste han bort formuen sin i et vilt liv. 14 Men da han hadde satt alt over styr, kom det en svær hungersnød over landet, og han begynte å lide nød. 15 Da gikk han og søkte tilhold hos en av innbyggerne der i landet, og mannen sendte ham ut på markene sine for å passe grisene.16 Han ønsket bare å få mette seg med de belgfruktene som grisene åt, og ingen ga ham noe.
17 Da kom han til seg selv og sa: ‘Hvor mange leiekarer hjemme hos min far har ikke mat i overflod, mens jeg går her og sulter i hjel! 18 Jeg vil bryte opp og gå til min far og si: Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. 19 Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din. Men la meg få være som en av leiekarene dine.’20 Dermed brøt han opp og dro hjem til faren.
Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han fikk inderlig medfølelse med ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham. 21 Sønnen sa: ‘Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din.’ 22 Men faren sa til tjenerne sine: ‘Skynd dere! Finn fram de fineste klærne og ta dem på ham, gi ham ring på fingeren og sko på føttene. 23 Og hent gjøkalven og slakt den, så vil vi spise og holde fest. 24 For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’ Og så begynte festen og gleden.
(www.biblen.no)
Er du kristen? Finn ut hva det er du faktisk tror på, hvilken kraft det er som bor i deg!
Er du ikke en kristen, men ønsker å finne svar? Svar finnes i evangeliene.
